Åpning fredag 15. november 18-22.
****
Om den store økonomiske og teknologiske æra var et bål, roter vi nå i asken. Optimismens flamme er slukket, i mørke lurer tomheten.
Den lovede opplysningen i informasjonsrevolusjon, kom i form av uoppnåelige idealer og utallige versjoner av virkeligheten. Gleden over nye duppeditter ble kortvarig, mens tilkoblingen, overvåkningen, manipulasjonen er konstant.
Nyvinninger virker ikke være utrykk for bevisste, kollektive valg, men drevet frem av vilkårlige teknologiske fremskritt og konsentrert økonomisk gevinst.
Jeg vil at AI skal vaske, så jeg kan male. IKKE omvendt.
Skuffet over formlenes lovnader om lykke, og skeptiske til systemets krisehåndtering, vender vi vekk. Mot krystaller og hjemmefødsler. Mot kortreist og økologisk. Mot blod og jord.
I meningsvakuumet blir kontrastene holdepunkter; lys - mørke, varmt - kaldt, eufori – apati, venn - fiende.
Jeg spør chat gpt: hva var det å være menneske igjen?
Å være menneske kan beskrives som en kontinuerlig prosess der vi både forstår og skaper oss selv. Det innebærer også noen paradokser: vi har både dype følelser og analytiske evner, vi er drevet av personlige ønsker men søker ofte fellesskap.
Videre omfatter det å være menneske både sårbarhet og styrke. Vi føler smerte, sorg, glede og kjærlighet – ofte på måter som former oss og vårt syn på livet. Og på et visst nivå, føler vi ofte en søken etter noe mer – en slags trang til å forstå oss selv og universet. I dag kan det føles som om denne søken ofte er påvirket av teknologi, prestasjonskultur, og stadig økende krav til oss som enkeltmennesker. Spørsmålet om hva det egentlig betyr å være menneske, kan derfor oppleves som viktigere enn noen gang: å finne ro, dypere mening, og ekte kontakt i en kompleks verden.
Jeg spør chat gpt; hvorfor bruker du «vi»?
****
Arbeidene i utstillingen reflekterer brytningstiden. Våre primale behov er dekket, vi har mat, klær, tid, likevel lengter vi etter noe mer, noe håndgripelig, etter substans. Samtidig som verden er uoverskuelig, eksisterer flere muligheter enn noen gang. Det finnes ulåste dører. Vi kan velge.
I verkene finnes spor av en romantisk søken etter det som ikke kan kodes eller skjematisk kategoriserer, kanskje ikke en gang logisk gripes. Balansen mellom den ytre naturens overvinnelse, og vårt indre dyrs utfoldelse. Tematisk speiler bildeuniverset livets kontraster; det tunge og det eteriske, det tragiske og komiske.
Utstillingen inneholder oljemalerier og skulpturelle konstellasjoner. Selv om verkene utrykker en lengsel, inviterer de også besøkende til en assosiativ tilnærming. De er åpne for tolkning, oppmuntrende til dialog.
