Åpen onsdag til søndag 11 - 17
Salgsutstillingen står til søndag 3. mars
Kurator: Lene Midling-Jenssen
Lars Lerins bilder på Gamle Munch handler om å stadig være på vei. Å ikke være på et og samme sted lengre enn at man kan lengte tilbake. Å reise for å oppdage og oppleve, men å fortsette når det er oppdaget og opplevd.
Her er det motiver fra Midtøsten, India og Brasil, men også rundt hjørnet i Värmland. Scener og øyeblikksbilder med forbløffende detaljrikdom og nærvær.
I utstillingen finnes også mange bilder fra Lofoten. En omtumlende tilværelse, en vinterreise som varte i tolv år, og som siden aldri forlot ham. Som en gnagende samvittighet om rett og galt. Han har reist dit i hukommelsen om og om igjen. Årene har gått og det har vært fotografier som hjelp, men fremfor alt er bildene lagret i det egne, fotografiske minnet. Å manisk fremkalle - og bearbeide -minnebildene har gjort dem mye tydeligere, øket skarpheten til de nå fremstår som krystallklare.
I sommer kom Lars Lerin tilbake på ordentlig til Svolvær, men ikke alene. Han hadde tatt med seg reisekamerater som han kunne dele sin smerte med. Da gikk det bra. Han kunne konstatere at det meste var like overveldende vakkert og fortsatt er det landskapet som kunstnerisk står ham aller nærmest. Det han forlot hals over hode er fortsatt der, som om det ventet på at han skulle komme tilbake. I sin nye bok skriver han at «Visse reiser er som best først når man kommer hjem».
Samtlige verk i utstillingen er utført i akvarell, Lars Lerins primære uttrykksform.Det er en teknikk som ikke helt lar seg kontrollere, den har sitt eget liv og kunstneren opplever det som at den «gjør motstand». Samtidig har tiden overvunnet motstrebelsen, skjerpet hans blikk og teknikk, gjort ham til en av våre aller fremste til å beherske det spontane og uforutsigbare. Så rask i sine beslutninger og sikker i sin håndtering at han ofte kan koste på sig halsbrekkende utflukter fra de velkjente metoder og risikofylte avstikkere fra den vanlige veien.
Lars Lerins lengsel til karrige landskap og enkle kår, kall det eventyrlyst, eller bare en lengsel bort fra støyen. En dragning mot det ubekvemme, det hverdagslige og det av manges levde liv. Uten nostalgi, uten sentimentalitet, kun kjærlig iakttakelse. Både langt borte og veldig nære.
Som i et salmevers skriver han: ”Vart jag mig i världen vänt, i vilket sinnestillstånd jag än befunnit mig, så har jag alltid kunnat måla”.
Det høres trygt ut, som en sikker plass å være. Likevel må han bryte opp for å kunne gå videre.
Tekst av
Sune Nordgren 2024
Se verksliste her!
