Mennesker etter levende modell i maleri, grafikk og tegning, samt politiske bilder fra 70-åra til i dag.
Åpent fra 9. november - 15. desember 2024.
Åpningsseremoni 9. november kl. 18.00. Tale ved Erling Borgen og dikt ved Torgeir Rebolledo Pedersen.
Lett servering. Velkommen!
Krohns livslange prosjekt har i alle år vært:
å lage bilder av mennesker etter levende modell.
Hun søker å forene det karakteristiske
med noe mer allment, ja opphøyet.
Da hun ikke tror på noen gud,
må hun tro på muligheten til det gode i mennesket.
Krohn kom tidlig inn på Statens Kunstakademi, 21 år gammel og mor til en sønn i 1962. Men hun kom ikke inn i UKS da hun søkte. Blant mannlige kolleger hadde bemerkningen falt: Vi kan ikke ha husmødre her.
Etter skilsmisse og depresjon fulgte en periode som formingslærer og alenemor for Krohn. Først da hennes exmann overtok hovedansvaret for sønnen Oleg i 1971, startet hun å lage bilder igjen. Hun ble med i den venstreradikale bølgen som feide over vesten mot Vietnam-krigen, var aktiv i Kunstneraksjonen og Kvinnefronten og jobbet på Gras grafikkverksted.
Krohn fikk en sen debut 38 år gammel med separatutstillingen «Folk i Oslo» i 1979¨, med malerier av arbeidsfolk fra brygga og «Kaffelossing». I 1982 var hun en av fire kvinner i utstillingen «Oslo - Oslo» som tok for seg arbeidsmiljøet på Nyland Mekaniske Verksted, og deltok med maleriet «Oppsigelsen».
Etter opphold på Nordisk Kunstsentrum i 1987, ble Krohn boende i kondemnerte kontorer på øya Suomenlinna utenfor Helsinki i fem år, borte fra politiske strider. Laget bilder av folk hun møtte i maleri og tresnitt, der menneskets grunnleggende ensomhet kom i fokus. I 1990 holdt hun separatutstillingen «Helsinki Portrett» i Kluuvin Galleria, hvor det finske nasjonalgalleriet kjøpte tresnittet «Fransk pike i Helsinki», før hun var innkjøpt i Norge.
Da Krohn måtte forlate Suomenlinna, dro hun ikke hjem, men til Paris. Fikk to år på Cité Internationale des Arts, gikk i museer og gallerier, fortsatte å male bilder av mennesker hun møtte, og stilte ut der separat og kollektivt.
Tilbake i Oslo meldte Krohn seg inn i Palestinakomiteen og arbeidet for akademisk og kulturell boikott av staten Israel. Hun deltok på reiser til kvinneklinikker på Vestbredden og laget store grafiske verk mot Israels apartheidstyre og for palestinerns sak. I den lille aktivistgruppen «Norge ut av Nato» malte hun paroler mot USAs kriger og Norges deltagelse i dem.
Fredag 6. desember og fredag 13. desember, vil den japanske artisten Mika Hibiki holde to perfomancer, foran bilder mot atombomben og mot folkemordet i Gaza.
De siste årene har Krohn arbeidet med et monumentalt «Fredsbilde» på atelieret sitt, som hun ikke har fått til, men har planer om å fortsette med i 2025. I dette utopiske bildet vil motivet mor og barn ha en stor plass.
